Birkenes rundt

Noen ganger er det godt med litt miljøforandring, og i dag bestemte vi oss for å ta “Birkenesrunden”. Området var uprøvd for min del, selv om jeg har lest mye bra om vannene her (bl.a. på Skitt Fiske Lillesand). Birkenes er jo en stor kommune, og skal man rekke en rundtur på en dag, må det foretas et mer eller mindre tilfeldig utplukk. Vann som ligger tett opptil veien ble derfor det viktigste kriteriet.

Birkenes rundt.
Birkenes rundt.

Turen startet i Begervann ved Søre Herefoss med resultatløst fiske. Undertegnede hadde riktignok på en stor ørret. Den gikk rett til værs, og ristet seg løs fra en Tasmanian Devil. Så det var det. Neste stopp var ved Kyllandsvann i Risdal. En ørret satt allerede på første kastet, og det ble en til litt senere. Etter en matbit på Engesland, valgte vi å dra opp til Vassvann. Her regjerte i all hovedsak skjebbene (abbor, tryte m.m.), selv om det satt en og annen ørret på kroken innimellom.

Goggi med en småpen ørret i Vassvann.
Goggi med en småpen ørret i Vassvann.

I Bellandsvann har vi hørt at det skal være “voksen” ørret, og vi bare måtte innom en tur. Goggi slo til med dagens største. Ørreten veide pene 700 gram. At den (og et par andre ørreter vi fikk) kunne få plass mellom alle skjebbene, skjønner ikke jeg. Etter dagens “skjebbe-eldorado” i Vassvann og Bellandsvann, ble dagen avsluttet med to “bomskudd”. I Eielandsvann bet “akvarie-skjebbene” på kroken omtrent før sluken tok vannet, så det holdt med fem kast. “Kveldsbettet” ble lagt til Vestre Fjellvann, men det var dessverre helt fraværende. En hyggelig eldre herre (som hadde fått tre pene ørreter på mark) fortalte oss at det var håpløst å fiske med sluk slik vindretningen var denne kvelden.

Kveldsstemning ved Vestre Fjellvann.
Kveldsstemning ved Vestre Fjellvann.

OK, ikke den beste ørretfangsten i dag. Men hva kan man egentlig forvente på høylys dag i sommervarmen? Birkenesområdet blir garantert besøkt igjen. Det beste av alt er at alt dette (og mere til) er på samme fiskekort.

På tur med hobbyfiskeren

Juni startet fint. Sportsfiskeren ble invitert til å være med hobbyfiskeren på tur. Torskerusene skulle trekkes, og det er jo spennende for en sportsfisker å være med på. På grunn av mye vind den siste tiden hadde rusene stått ute lenge, så det var ikke akkurat håp om storfangst.

Hobbyfiskeren i aksjon.
Hobbyfiskeren i aksjon.

Og ganske riktig, – den første rusen inneholdt to trollkrabber, en taskekrabbe og noen fiskeskjelett. I den andre var det en flott kreps og ei ikke fullt så flott lyr. Den tredje rusen var faktisk tom. Resten av kvelden ble brukt til dorging etter sjøørret.  Der var nok hobbyfiskeren hvassest, men da en pen kilos sjøørret skulle landes, slo den seg av kroken, traff båtripa og sklei pent ut i sjøen igjen. Skikkelig “stang ut” med andre ord. Sportsfiskeren, derimot, holdt seg (som vanlig) til sei og makrell.

Makrellen har også inntatt byfjorden i Krs.
Makrellen har også inntatt byfjorden i Krs.

Uansett, da hobbyfiskeren viste sin storhet og overlot krepsen til sportsfiskeren, var kvelden fullkommen (noen bilder fra turen kan sees her).

Morgenstund har gull i munn

Som sannsynligvis betyr “stå opp og bruk dagen”, og det var nettopp det jeg hadde i tankene mine i dag. Før kl. 7 var jeg på vei oppover stien til Homevanns bredder, for jeg hadde planer om å få med meg morgenbittet. Nå vet ikke jeg om det var søvnen som fortsatt satt igjen i øynene, eller om det var et øyeblikks uoppmerksomhet, men etterhvert oppdaget jeg at jeg var på ville veier. Ville veier ble til en god halvtimes omvei og en forstuet ankel før jeg kom frem til min utvalgte fiskeplass. Dermed var det ikke mye igjen av morgenbittet.

Morgenidyll ved Homevann (i bakgrunnen sees den gamle tv-senderen på Hesteheia).
Morgenidyll ved Homevann (i bakgrunnen sees den gamle tv-senderen på Hesteheia).

Men til tross for en laber start ble dagen fin likevel. Periodevis bet ørreten villig, og da er det gøy å være på fisketur. I dette vannet har jeg prøvd det meste. Mitt inntrykk er at når ørreten først biter, går den etter “alt”. Men av de jeg fikk på land i dag, tok alle på min godt brukte 12 grams Sølvkroken Spesial kobber/rød med unntak av en som jeg fikk på en liten Rapala wobbler. Og størrelsen? Tja, – de får nok plass i stekepanna og er ikke i nærheten av den størrelsen jeg hører at andre får.

Middagen ble sikret allerede i morgentimene.
Middagen ble sikret allerede i morgentimene.

Men Homevann et et fint vann, og absolutt verdt flere besøk både morgen og kveld.

Søndagstur i bymarka

En fast årlig investering jeg har, er fellesfiskekortet for Kristiansand. Tidligere har jeg ikke vært like flink til benytte meg av mulighetene som ligger i dette kortet, men i år har jeg bestemt meg for at de fleste av de 49 (hvis jeg ikke har tellet helt feil) vannene som inngår i kortet skal prøves. I dag tok jeg turen til bymarka, for å prøve meg i Bjortjønn, Grunnevann, Storemyrvann og Bervann.

Vannene i Bymarka.
Vannene i Bymarka.

Disse vannene ligger lett tilgjengelig og rett i nærheten av hverandre, med greie stier imellom. Ryktene sier at Grunnevann har størst fisk, men at den er vanskelig å få. Mens fisken i Bervann er mer bitevillig, og heller småvokst. Erfaringen fra dagens fisketur bekreftet dette ryktet. Resultatløst fiske både i Grunnevann og Bjortjønn, også i Storemyrvann forsåvidt, men der hadde jeg fisk på kroken flere ganger. I Bervann fikk jeg et par ørreter. En liten og rund, og en lang og mager.

En heller slank ørret fra Bervann.
En heller slank ørret fra Bervann.

Med andre ord, – ikke den beste dagen med fiskestanga…

En svipptur til mitt barndoms paradis

Jeg  tråkket mine barnsben i områdene rundt Grim, og hadde mange fine stunder med bl.a. gjeddefiske i Grotjønn. Dette er noe jeg stadig kommer tilbake til, både i tanker og handlinger. I dag, for eksempel, klarer jeg ikke å styre unna, og havner her igjen…

Et spørsmål er: “Lærer jeg aldri?” Et helt annet spørsmål er om det i det hele tatt er fisk igjen i Grotjønn (og i Krogvann også, for den saks skyld). Uansett, kvelden ble resultatløs i begge de nevnte vannene , og bare siden jeg var i nærheten, og kvelden ikke kunne bli stort verre, svingte jeg innom Indre Eigevann på tampen. Der var det heldigvis nok av bitevillig abbor.

Men de fire “akvarie-skjebbene” som ble kveldens resultat, hjalp ikke akkurat så mye på selvtilliten, så…

“Ondt ofte lider den fiskermann”

Ørret-sesongen er i gang

I dag gikk startskuddet for ørret-sesongen for min del. Fikk en plutselig innskytelse på vei hjem fra jobb, la om kjøreruten og stoppet ved Aurebekkvann. Vannet er lett tilgjengelig der det ligger langs Kuliaveien, men kanskje ikke fullt så tilgjengelig fiskemessig. Det er mye trær som står tett i tett og henger utover vannet, men der hovedturløypa går tett inntil vannet er det noen fine plasser innimellom, i alle fall hvis man har en liten slukstang for hånden.

Aurebekkvann i regntung innramming.
Aurebekkvann i regntung innramming.

På flere av disse plassene kom jeg greit til med en lett og hendig teleskopstang jeg alltid har liggende i bilen. Ørreten vaket på alle kanter, så det var bare å begynne. I løpet av en drøy time ble åtte 2-300 grams ørret landet ved hjelp av en fire grams Spesial.

En av mange bitevillige ørret i Aurebekkvann.
En av mange bitevillige ørret i Aurebekkvann.

Dermed, -ingen grunn til å sitte inne i surt maivær. Ørreten er bitevillig. Ut på tur og skitt fiske!

Endelig!

Årets første. Ikke stor, men en halvkilos sjøørret er nok til å kjenne at man er på gang…

Årets første!
Årets første!

Veldig fin kveld på Kvarenes. Mest sei fra ca. kiloen og nedover, men også en liten torsk og ei lita lyr lot seg friste. Ettersom vinden løyet utover kvelden, begynte vakingen. Flere sjøørret, langt større enn den jeg fikk, ble observert. Da angrer man fort på at fluestanga lå igjen hjemme…

Svart hav og dødt vann

Skal jeg oppsummere påska 2014 rent fangstmessig, er det veldig fort gjort: En stakkars hundre grams torsk lot seg lure til å bite på en krok agnet med fersk strandsnegle.

Admin og junior med påskens fangst.
Morfar og Linus med påskens fangst.

Når det er sagt og glemt, er det bare å glede seg over fint vær og gode turminner. Fredag og lørdag ble tilbrakt i området rundt Helleviga på Langenes. Det er en fast påsketradisjon i familien å dra på dagstur til Harkmark og fiske sjøørret. Men det siste året er det kommet til to nye barnebarn, og siden terrenget i Harkmark egner seg heller dårlig for tvillingvogn, måtte planene endres. Jeg klarte ikke å komme opp med et bedre forslag enn å legge turen til Helleviga. Alle hadde det greit selv om fisken uteble. Det var mange andre som også hadde lagt påsketuren til dette området. På fredagen kunne jeg telle opp rundt tredve mennesker med fiskestang ute på Donestranda. Tror mange sleit med å finne en ledig fiskeplass, men veldig fint at så mange ønsker å fiske. Sportsfiskets år starter jo 10. mai, så det er bare å legge seg i hardtrening!

Søndagen ble brukt til en tur langs hovedturløypa fra Aurebekk til Hesteheia, med tilbaketur rundt Eidså og Hågenvann. Da vi passerte vestsiden av Homevann måtte fiskelykken prøves. Det ble heller magert, men på et av kastene hektet det seg på tjue meter sene med en gedigen Sølvkroken Spesial i enden. Så hvis noen savner en, er det bare å ta kontakt…

Dagens "fangst" i Homevann.
Dagens “fangst” i Homevann.

På mandag skulle alt rettes opp, og selvtilliten gjenvinnes. “Bankers” plassen i Skylleviga ble valgt, – ikke et napp! Kjapp forflytning til Kroodden, men også der uteble fiskelykken. Dermed kan påska 2014 oppsummeres med noen få velvalgte ord: “Svart hav og dødt vann”.