Skattejakt i garasjen

Sommervarmen de siste dagene har begrenset fiskingen min, og samtidig frigjort tid til andre (mindre lystbetonte) aktiviteter. Blant annet å rydde opp etter meg i garasjen i mitt forhenværende hus. Etter mange timers jobb og noen tilhengerlass på Mjåvann, ble innsatsen “belønnet” med at svigersønnen min fant en pose med fiskeutstyr jeg har savnet. Sånt liver opp tilværelsen og vekker gamle fiskeminner. Jeg tok sakene med meg hjem, og etter en grovsortering med fjerning av gamle rustne splittringer og kroker, synes “fangsten” å være over all forventning.

En "formue" i fiskeutstyr som lå bortgjemt i garasjen.
En “formue” i fiskeutstyr som lå bortgjemt i garasjen.

Pilker for en hundrelapp eller to, wobblere for en tusenlapp, laksesluker for et par tre hundre kroner, og en hel masse “verdiløst” skrammel som bare minner meg om herlige svunne tider. For eksempel, – hva med en Elbetorsk 28 gram fra 1976?

Elbetorsk anno 1976.
Elbetorsk anno 1976.

På denne fikk jeg min første sjøørret. Det var en vakker junikveld i 1976 på Dvergsnestangen. 1,1 kg veide den, og var trill rund. Eller hva med en Lillauren som er nesten like gammel.

Grotjønns største "gjedde-killer" på slutten av syttitallet.
Grotjønns største “gjedde-killer” på slutten av syttitallet.

Vet ikke hvor mange gjedder jeg fikk på denne i Grotjønn på slutten av syttitallet. Det var ikke få, og den største er avtegnet på en planke et eller annet sted hjemme hos min far. Kan ikke fatte at jeg fortsatt har denne sluken, for jeg brukte aldri stålfortom. Men til slutt må jeg bare trekke frem denne:

Sølvkroken Favoritt fra begynnelsen av nittitallet.
Sølvkroken Favoritt fra begynnelsen av nittitallet.

En Sølvkroken Favoritt fra rundt 1990. Bare Vår Herre vet hvor mange sjøørret denne har på samvittigheten. Den har fulgt meg i tykt og tynt, og blitt kastet fra hver eneste knatt rundt Andøya og Bredalsholmen.

Vel, det er på tide å stoppe mimringen. Nå må det letes etter stålull,  nye splittringer og kroker. Noen sluker kan jo fortsatt brukes, mens andre aldri kommer i kontakt med vann igjen. Noen ytterst få fortjener en plass i glass og ramme…