Ikke “bare blåbær” (men også multer, kantarell og småpen ørret)

Årets ferie ble innledet med en tredagers rundtur i Oseheiene. Når man velger å overnatte i telt, blir det noen ekstra kilo å dra på, og vi fikk merke at det krever både sin mann og sin kvinne. Nydelig vær var det, og vi trasket rolig innover stien fra Huset forbi Nystøyl og Solli mot vestenden av Kikjevatn. Nødvendige drikkepauser ble kombinert med både multeplukking og kantarellsanking.

På dag to holdt vi fortet ved Kikjevatn. Vi syslet med fisking og multeplukking, men ut på ettermiddagen kom regnet, og da ble det inneliv i teltet. Heldigvis hadde Elisabeth tatt med lesestoff til begge.

Tredje dagen våknet vi opp til nydelig vær. Etter frokost og pakking, spente vi på oss sekkene, og la ut på en litt strabasiøs tur tilbake til hytta ved Store Reiårsvatn. Fra Kikjevatn gikk turen ned til Skåvatn, og videre langs østbredden av vannet. Veldig flott vann med svaberg og strender. Halvveis langs vannet tok vi østover opp Korteisdalen, som har et krevende og bratt terreng. Heldigvis var det flere bekker med friskt, kaldt vann og myrer med multer. Ved østenden av Lisle Korteisvatn tok vi en lengre spisepause. Resten av turprovianten ble fortært samtidig som såre føtter ble kjølt ned i kaldt vann, og våte sokker og sko ble forsøkt tørket. Nedstigningen fra Lisle Korteisvatn mot Lisle Reiårsvatn går langs en bratt og kronglete sti. Men stadige funn av kantareller langs stien, gjorde likevel nedstigningen til et høydepunkt.

Etter nesten åtte timer var vi tilbake på hytta. Verkende skuldre, rygg, hofter, knær og føtter kunne endelig pleies. Det var uten tvil en flott rundtur, men slett ikke “bare blåbær”…

Rundturen vår i Oseheiene sett fra oven.
Rundturen vår i Oseheiene sett fra oven.